Mannskoret Gaasehud
Forsiden
Om koret
Aktiviteter
Arkivet
Lydklipp
Gjestebok
Medlemsinfo
|
Mannskoret Gaasehud
Aktiviteter med bilder er
lenket opp
2018:
Gaasehud flere år:
2002 -
2003 -
2004 -
2005 -
2006 -
2007 -
2008 -
2009 -
2010 -
2011 -
2012 -
2013 -
2014 -
2015 -
2016 -
2017 -
2018 -
2019 -
2020 -
2021 -
2022 .
2023 -
ÅRSBERET
Generelt om korets aktiviteter og øvrig drift: Hvert
mannskor-år lever sitt eget liv. Da 2018 ebbet ut kan det godt
tenkes at i hvert fall noen av oss smakte på tanken at dette året
hadde vært det beste. Heldigvis kan ingen bestemme hva som var den største opplevelsen
eller det beste øyeblikket. Men vi kan alle være enige om at 2018
var et godt år for Mannskoret Gaasehud. Vårt
første oppdrag var
på Kick. For andre året på rad skulle vi hylle de som hadde reist
foran det siste året. Blueberry hill ble vår hyllest, og sangen ble
dedikert til Fats Domino.
Noen uker etter ble det
konsert og
kveldsmat i Vennesla frikirke der dirigent Kirkhus ble intervjuet
i egen stol i flere minutter. Vi var stolte av ham. Denne
tusenkunstneren som inspirerer oss til å gi alt fra all verdens
scener og som i tillegg gir alt for mennesker som trenger hjelp.
Så kom april, og Skagen lokket mer enn noensinne. For første gang i
Gaasehuds historie hadde vi
konsert i Kappelborg for byens
borgere. Selv om ikke alle var topp motivert i forkant, så ble det
en god opplevelse med lystig sang etterfulgt av en bayer. I mai og
juni var det idrettslige aktiviteter og bokbad for en 1. tenor
som stod på plakaten. «Grønndalssangen» runget på biblioteket da
ungdomsromanen – «Direkte rødt» - endelig kom til byen. Etter dette
var det stemningsfylt sang på Vabua under Tour des Fjords og
vårsemesteret ble avsluttet på Sparebanken Sør Arena med
cupavansement og firstemt
hymne mot Ham-Kam.
Høsten startet
som vanlig på Andås sin brygge med sangere fra alle samfunnslag og
en gryende optimisme før høsten. Det skulle gå helt til oktober
før vi for aller første gang entret scenen i nye Caledonien Hall.
Sammen med 400 feststemte Vigørmedlemmer
feiret vi 100-års jubileet
med Vigørsanger og evigunge Anthem. I slutten av oktober tok
høstmørket tak i oss, og vi sang igjen på
Dark Season med orange
skjerf til støtte for årets TV-aksjon. Oscar spilte piano og vi ga
alt med Bjøro Håland som solist. Det ble ikke nevneverdig lysere
da et overfylt telt på torvet opplevde at en overraskende 1-0
ledelse mot Rosenborg ble snudd til nok et tap. Uansett var vi
forsangere sammen med en herlig allsang på hymnen. Men alle vet
hvordan både cup og serie endte. Det ble november og NAV sin
forespørsel om kongress på Q42 var det umulig å si nei til.
Tidlig på morgenen gikk 34 menn fra jobb og ga 1400 hjelpere en
himmelsk start på dagen. Med Kirkhus i kanonform og sangere som
la igjen morgengruffet i garderoben gikk vi etter hvert hver til
vårt med trampeklapp i ryggen og et smil om munnen.
Og
plutselig stod vi ved bagasjebåndet på flyplassen i Vilnius med
Safiren noen trappetrinn over oss og en solo som fylte ethvert
hulrom i ankomsthallen. Turen tok oss med på
det ene høydepunktet
etter det andre med sang på restauranter, kirker, museer og kanskje
den frekkeste avslutningen på en konsert vi har vært med på.
Kanskje dette er «Nye Gaasehud»? Å stå på trappa til konserter
med velrenommerte artister og marsjere opp når trampeklappen har
stilnet for så å feie all tvil til side og fylle hele lokalet med
firstemt sangglede. Vilnius fant sin plass i hjertene våre, selv
om badestampen forble i landet.
Vi avsluttet året med Pål
Rake og to fullsatte julekonserter i Domkirka og
i Egersund. Vi
samlet oss rundt et piano denne gang og juleforventningene fikk
toner og ord som reisefølge. Den siste hjemreisen og årets siste
sanger ble ikledd overraskelsens fortrefelighet. Noen enkeltstående
hus og intetanende beboere opplevde en guttegjeng som stoppet på
veien hjem bare for å bidra til det som både julen og Gaasehud
handler om. Unike øyeblikk, firstemthet, galskap, varme og et
ønske om å glede mennesker. Det ble nok et år som vi for alltid vil
huske!
|